i will try to fix you

2011 har vært et hardt år, skjedd alt for mye fælt som jeg aldri trodde at jeg skulle oppleve. Vi har mistet en fantastisk venn, verdens herligste person. Jeg har vært redd, så redd at det gjør vondt i hele kroppen, så redd at jeg har lyst til å bo hos mamma og pappa resten av livet. Jeg har vært lei meg, grått mye. Jeg har hatt et hat, men har funnet ut at det ikke får noen tilbake.
Jeg har lært at livet er alt for kort, og at vi må være glad for at vi lever nå. Jeg har lært at selv om livet noen ganger går mot deg er det bare tiden som leger sår. Ta vare på de som betyr noe for deg, ta var på minnene, det er så utrolig godt for hjerte å mimre. Er du glad i noen, si det til dem, er det noen som betyr mye for deg, fortell dem det. Vi savner deg, kompis.

Men det har vært noen lysglimt i alt det mørke:

Jeg ble fridd til 15. desember. Og jeg bare okey da (he he). Vi gifter oss 29. juni 2013. Tjohei.
Jeg har fine venner, musikk, kjærlighet, armer og bein, et hjem, og en fantastisk samboer. Det vil ordne seg, det tar bare så utrolig lang tid.